Hvordan måle en nedbørhøyde

Posted on
Forfatter: John Stephens
Opprettelsesdato: 24 Januar 2021
Oppdater Dato: 2 Juli 2024
Anonim
Hvordan måle en nedbørhøyde - Kunnskap
Hvordan måle en nedbørhøyde - Kunnskap

Innhold

I denne artikkelen: Making a Rain GaugeMeasuring Precipitation8 Referanser

Veldig tidlig forutså mannen at det å vite mengden nedbør var essensielt, og at alle klimatologiske apparater var regnmåleren den første som ble oppfunnet. De eldste enhetene ble funnet i India og er mer enn 2000 år gamle. I dag er det å vite om den totale nedbøren tillate bønder å ta beslutninger, for eksempel datoene for såing eller høsting. Denne informasjonen brukes også av bygningsingeniører til å forutsi verkene deres (broer, veier ...) I dag er regnmålere mer eller mindre elektroniske, men vet du at det er mulig å lage en til eget bruk?


stadier

Del 1 Lage en regnmåler



  1. Få et klart sylindrisk rør. Det kan være plast eller glass, og må være minst 30 cm høyt. Formen er viktig siden den ikke har en lik diameter over hele lengden, vil nedbørberegningen være mye mer komplisert.
    • Det spiller ingen rolle diameteren på røret ditt fra det øyeblikket det har samme diameter gjennom hele lengden. Faktisk kan en større sylinder motta mer vann, men mottaksoverflaten er også større. Høyden på nedbøren er alltid relatert til en bestemt overflatenhet: 1 mm regn kan mottas av en sylinder med en diameter på 4 cm fra 25 cm.


  2. Lag regnmåleren din. Hvis du ikke har en sylinder for hånden, er det mulig å tulle med en regnmåler med en plastflaske på to liter. Til å begynne med vil det være nødvendig å skjære toppen av flasken ved å bruke en saks eller en kutter i en høyde på omtrent ti centimeter. Ikke bekymre deg for formen på bunnen av flasken, dette vil bli tatt i betraktning senere.



  3. Monter regnmåleren. Slikke den med småstein. Ettersom apparatet er utsatt for all vind, kunne det reverseres hvis det ikke var ballast. Den må kunne forbli vertikal, uansett værforhold for øyeblikket. Bunnen må fylles med små rullesteiner eller grus i en høyde som ikke overstiger 3 eller 4 cm. Dette ballasjen er ferdig, og fyll flasken din med litt vann for å nå nullnivået på eksamen. Forkoblingen som du har lagt på et visst volum som må tas i betraktning for å gjøre gode målinger.
    • Små småstein, skår av stein, grus: alt kan være egnet så lenge de er tunge, ikke klumpete og spesielt ikke porøse, ellers vil målingene dine bli forvrengt.
    • Hvis du har valgt en flaske med en bunn laget av fire prominenser, må du sørge for at disse volumene er fulle av vann ellers risikerer du å ha et nullnivå som svinger.
    • For å sikre stabiliteten til regnmåleren din, trenger du ikke å veie den, du kan skyve den i en annen som er mer stabil, som en bøtte eller en blomsterpotte.



  4. Graduate container. Du kan spore graderingsfunksjonene dine med en permanent penn. Når beholderen er fylt, merk 0 på vannstanden i flasken. Juster linjens 0 på flasken 0 og skaler til ønsket grad av presisjon.
    • Når det gjelder en uvektet regnmåler, har du for eksempel ikke en vannstand i en blomsterpotte i starten. I dette tilfellet tilsvarer 0 for konfirmasjonen bunnen av flasken. Deretter oppgraderes som før.


  5. Plasser regnmåleren riktig. Plasser den på bakken for å begrense risikoen for å velte. Forsikre deg om at det ikke er noe over, som et tre, et takoverheng, ellers blir dataene dine forfalsket.

Del 2 Måling av nedbør



  1. Ta nedbør hver dag. For å vite hvor mye nedbør som falt dagen før, må du ta regnmåleren din hver dag omtrent på samme tid. For å unngå parallaksfeil, les skalaen på øyehøyde. Hvis du har en litt smal regnmåler, er vannets overflate litt konkav: det kalles en menisk, fenomen relatert til overflatespenningen til vannet. Avlesningen av konfirmasjonen er på nivå med hulkelen i menisken.
    • Du må sjekke regnmåleren din hver dag, selv om det ikke har regnet. Vannet kan fordampe. Tilsvarende kan det hende at vann blir funnet i regnmåleren din som om det er magi, mens det ikke har vært en dråpe regn. Dette skjer for eksempel hvis du har en plen-sprinkler ikke langt unna. I dette tilfellet flytter du enheten til et mer pålitelig område.


  2. Oppgi utsagnene dine i en tabell eller diagram. For å lage en ukentlig graf, forbereder du en x-akse (horisontal) med ukedagene, og du skalerer y-aksen (vertikal) med nedbørhøyder (verdier som skal fastsettes i henhold til sesongen). Når dette er gjort, utsetter du uttalelsen hver dag ved å sette et poeng i krysset mellom dagen og nedbøren. Koble så til prikkene for å få et inntrykk av ukens nedbør.


  3. Tøm regnmåleren din. Etter hver undersøkelse må du tømme regnmåleren din, ellers er de følgende utsagnene meningsløse. Vær forsiktig så du ikke endrer småstein og tilbakestiller nivået. Hvis du av en eller annen grunn trenger å legge til eller fjerne en stein, må du sørge for å skifte ut regnmåleren før du setter regnmåleren på plass igjen for å nå graden av gradering.


  4. Beregn gjennomsnitt. På slutten av en måned med harde avlesninger, kan du begynne å gjøre noen beregninger for å finne noen nedbørsmønstre. Du kan gjøre et ukentlig gjennomsnitt ved å legge til regnet i syv dager på rad og dele med syv. På samme måte kan du beregne månedlige, årlige eller til og med tiårstall (hvis du holder ut).
    • Å beregne et gjennomsnitt av nedbør er alt som er enklest. Det er beregnet som et klassisk gjennomsnitt. Over en gitt periode legger du opp all den daglige nedbøren og deler på antall dager i perioden. Du kan til og med gjennomsnittlig ukentlig nedbør over en måned. For dette legger du til nedbøren i de fire ukene i måneden (for eksempel 20 mm, 12 mm, 6 mm er 25 mm, noe som gir 63 mm) som du deler med fire (så mange som uker i måneden) du har gjennomsnittlig ukentlig nedbør i løpet av måneden (her vil det være: 63/4 cm, eller 15,75 mm).