Kunnskap

Slik kursiverer du en tekst

Posted on
Forfatter: John Stephens
Opprettelsesdato: 26 Januar 2021
Oppdater Dato: 28 Juni 2024
Anonim
Grunnleggende bruk av MediaWiki
Video: Grunnleggende bruk av MediaWiki

Innhold

I denne artikkelen: Sett en kursiv e med kontorprogramvareRediger kursiv tekst med HTMLE engelsk kursiv tekst i LaTeXEngelsk en artikkel i WikipediaNår du skal bruke kursiv skriving12 Referanser

En kursiv e er en e hvis bokstaver er vippet til høyre. Litalique gjør det mulig å fremheve bestemte passasjer i et dokument. Man kan bruke italiensk i et sammensatt med kontorprogramvare, i HTML, i et dokument med LaTeX eller på en side på Wikipedia. For hver av disse fire typene dokumenter er det forskjellige kommandoer for kursivering.


stadier

Del 1 Sett en kursiv E med Office-programvare



  1. Først bestemmer passasjen som skal kursiveres. Med e-behandling er det ofte to veier å gå.
    • Uthev den allerede skrevne e og kursiver. Plasser musemarkøren i begynnelsen av passasjen. Trykk på musen og dra markøren for å velge hele passasjen som skal kursiveres. Slipp deretter musen.
    • Kursiver direkte e du skriver. Plasser musepekeren der du vil skrive kursiv. Generelt sett er dette etter punktet med den siste setningen som er skrevet i vanlig skriving.



  2. Bruk riktig kommando. Med e-prosesseringsprogramvare er det to måter å gjøre det på: enten får du bestillingen kursiv i en undermeny på hovedmenyen, eller du bruker en snarvei.
    • I Microsoft Office og i hvilken som helst e-prosesseringsprogramvare som er verdig navnet, er det ofte i spillet utgaveenten en verktøylinje eller et bånd der du nødvendigvis vil finne e-formateringsikoner. Blant disse vil du nødvendigvis finne et lite grafisk ikon som representerer et hoved "jeg" som lener seg til høyre: det er knappen for å sette kursiv.
    • I Windows trykker du på tasten samtidig CTRL (kontroll) og på brevet jeg å sette kursiv.
    • I Mac OS, trykk samtidig på tasten cmd (ordre) og på brevet jeg å sette kursiv.




  3. Sett e i kursiv. Det er to måter å kursivere en e i e-behandling, enten du bruker ikonet eller snarveien. Du kan kursivere en allerede skrevet e eller skrive kursiv e direkte.
    • For å kursivere en allerede valgt e, klikker du enten på kursivikonet eller bruker snarveien. Alle de valgte e vil vises i kursiv, og høydepunktet forsvinner.
    • For å skrive direkte i kursiv, klikk med musen på startpunktet for å skrive, og klikk deretter på ikonet for kursiv eller foreta snarveien. Begynn å skrive: e vises umiddelbart i kursiv. Hvis du vil slutte å skrive kursiv, klikker du på kursivikonet igjen eller gjør om tastatursnarveien. E vises med normale tegn.

Del 2 Legg vekt på HTML med HTML



  1. Plasser den italienske åpningskoden foran e for å kursivere. Dette fyrtårnet er sammensatt på følgende måte: bokstaven "i" (med små eller store bokstaver) lukket mellom et undertrykkelsestegn (<) og et overlegenhetssignal (>): eller .
    • Du kan sette taggen først, deretter skriver du e. Ellers skriver du inn e-posten din og legger deretter koden.




  2. Plasser den avsluttende taggen med kursiv på slutten av e som skal kursiveres. Denne taggen er ganske lik den som åpnes, med forskjellen at du må legge til en skråstrek før "i" til taggen: eller .
    • Hvis du glemmer å legge denne avsluttende koden på slutten av e-en du vil utheve, er det hele e som blir kursiv. Til slutten!
    • Denne HTML-kodingen for litalique (men også for fet skrift eller utheving) er generelt godt tolket enten på maskinsiden eller serversiden. Dette er ikke tilfelle for andre HTML-koder.

Del 3 Sett en kursiv i LaTeX



  1. Skriv inn e-en med en e-editor. LaTeX (uttales "LA-tek" på fransk eller "LAY-tek" på engelsk) er et system med sammensetning av dokumenter som transformerer es-filer til formaterte dokumenter. I LaTeX må du først opprette et dokument i en e-redaktør med LaTeX-instruksjoner, for å indikere type dokument og hvor e begynner. Alle kommandoer starter med et tilbakeslag ().
    • Spesifiser dokumenttypen først med kommandoen document. Dokumentets natur er da i seler. For en artikkel vil ordren være slik: documentclass   ».

Del 4 Legg vekt på en artikkel på Wikipedia



  1. Innkapsl e for å kursivere i anførselstegn. Et par apostrofer før e og en annen på slutten av e som skal kursiveres, vil indikere for redaktøren av Wikipedia at denne delen skal vises i kursiv. Du kan plassere apostrofene dine etter å ha skrevet e, men du kan like godt skrive det første paret, deretter e, deretter det andre paret av apostrofer.
    • Paret av apostrofer skilles fra det doble anførselstegnet ved det større mellomrommet mellom apostrofene til paret av apostrof.
    • Hvis e-redaktøren din har en funksjon av automatiske anførselstegn, må du deaktivere den slik at sitater blir betraktet som et formateringsmerke (Wikipedia-redigeringsprogram).
    • Hvis du har en hyperkobling som må være helt kursiv, må kursivmerket være utenfor "a href" -merkene som indikerer lenken. Hvis du bare vil sette en del av lenken i kursiv, vil kursivmerket være på begge sider av det aktuelle ordet.

Del 5 Å vite når jeg skal bruke kursiv skrift



  1. Legg vekt på ordene du vil fremheve. Når vi skriver for hånd, markerer vi ordene vi vil fremheve. Når vi snakker, fremhever vi de viktige ordene. Med en behandling av e (enkelt dokument eller internetside) setter man kursiv. For eksempel vil vi skrive: "Av alle søskenbarnene mine er jeg den bare fremdeles i live.



  2. Sett også i kursiv de utenlandske ordene aktuell bruk, men som ennå ikke er offisielt vedtatt på fransk. Dette kan være ord eller uttrykk. Så, det engelske ordet omsetning brukes oftere enn "personalomsetning". På den annen side er ikke utenlandske ord som har blitt validert av det franske akademiet, for eksempel "stress", kursivert.
    • Alle vitenskapelige referanser knyttet til slektene og artene i plante- eller dyreverdenen, gitt på latin, skal kursiveres. Slik skriver vi: Homo sapiens eller Crassula argentea.



  3. Legg vekt på de tekniske begrepene. Disse begrepene blir først introdusert, og deretter blir forkortelsene gitt. Denne forholdsregelen tas ofte for å unngå forvirring.
    • Det samme er fysiske konstanter, som konstanten c for lysets hastighet (hastighet) eller variabler i matematikk, for eksempel høyde n en prøve (du skriver for eksempel: n = 2 ).



  4. Legg vekt på sitatparagrafene. Med sitatparagraf mener vi et langt sitat (mer enn 100 ord eller mer enn 5 linjer) som vil bli fremhevet i kroppen av arbeidet ditt ved en tilbaketrekning. Sitatparagrafer blir oftest kursiv eller skrevet inn i en annen skrift eller skriftstørrelse.
    • Hvis du allerede i kursiv har et kursiv, må du fremheve et ord, så må du sette ordet i vanlig skriving slik at det vises tydelig.
    • Noen ganger er store kursiver i kursiv vanskelig å skille fra eller å lese på en dataskjerm, og skyld i forhold til politiet som er valgt. I dette tilfellet er det beste å endre skrifttype mens du opprettholder litalique.



  5. Kursiser navnene på noen transportmidler. Merker, modeller og tekniske navn (sivile eller militære) på land, sjø, luftfart eller romkjøretøy er ikke kursiv. På den annen side må noen spesielle maskiner kursiveres.
    • Kjente tog (LOrient Express), skriver vi mot "en Renault".
    • Navn på skip, sivile eller militære ( Charles de Gaulle, den Dronning Elizabeth II ).
    • Navn eller kallenavn på fly - unntatt tekniske navn - (the Sørkors Jean Mermoz eller Gåsekutter fra den amerikanske serien Tales of the Gold Monkey). På den annen side er Batmans fly, "Batwing", skrevet uten kursiv.
    • Romfartøy, enten det er reelt eller fiktivt (romferge Challenger, romskipet Enterprise, den Millennium Falcon). På den annen side trenger ikke navnene på romfartsoppdrag, som Apollo 11, være kursivert.



  6. Kursiser titlene på noen bøker eller publikasjoner. Nedenfor finner du arbeider som må kursiveres (unntak kan forekomme i noen akademiske arbeider som må oppfylle standarder, APA eller MLA i USA).
    • Bøker (Harry Potter and the Stone of the Magi): religiøse verk (Bibel, Koran, Tora) kursiserer aldri. Titler for kapitler, seksjoner og nyheter (for eksempel i en antologi) vil være i anførselstegn.
    • Magasiner (LexPress, Internasjonal post). Tittlene på artiklene er på sin side i anførselstegn ("Republikkens retur").
    • Aviser (Fremskritts, den Wall Street Journal).
    • Teaterstykker (Romeo og Juliet, Seks tegn på jakt etter forfatter).
    • Forsøk (i USA kan vi f.eks. Brown v. Board of Education of Topeka).
    • TV- eller radioprogrammer (Ta inn siktede, Masken og fjæren). Tittlene på episodene ("The morder of the Aisne", "The Film Inter") vil være i anførselstegn.
    • Navnene på de musikalske albumene (Vi går videre, Forsiden). Når det gjelder musikkstykkene ("Brev til damene", "Gamine"), vil de være i anførselstegn.
    • Kunstverk (Mona Lisa, Det siste nattverd).
    • Eventuell tegnsetting som er en del av tittelen, må også kursiveres, som resten av tittelen.



  7. Legg vekt på ordene som en karakter sier i sitt hjerte. I en roman, for eksempel når man ønsker å avsløre for leseren hva en karakter tenker intimt, bruker man litalique. Dermed lekte Francois seg mot veggen og så folk gå forbi. Hvor skal de alle med så mye hastverk? »



  8. Sett kursiv onomatopoeia (ord som tilsvarer lyder). Hvis du vil lage en lyd skriftlig, må du sette den i kursiv: "Den stakkars gule katten ga ut en svak Meow! ". På den annen side, hvis du beskriver den samme handlingen, men med ordet assosiert med lonomatopée, vil det ikke være noe ditalique: "The cat meows".